Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

De senere ar har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med var studie var a evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt pa hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert pa telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart a viderefore etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon bade i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgaende funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfolging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomforer etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal vaere levedyktig over tid, bor arbeidet forankres pa flere nivaer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bor fa styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon. Nokkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenesten English summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable? “Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation (organisation of reflection groups, how much time, and methods used). Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection.