Bevaring, formidling, interaksjon. Refleksjoner rundt arkivet som levende hus

Arkivenes samfunnsmandat er uloselig knyttet til deres rolle som var kollektive kunnskapsbank, den demokratiske informasjonsfrihet og som historiske og kulturelle identitetsmarkorer. Likevel ma det kunne sies at arkivene fremdeles fremstar for mange som utilgjengelige og innesluttede institusjoner, i motsetning til sine "sosken", museene og bibliotekene. Ifolge Meld.St. 7 (2012-2013) er imidlertid malsettingen om at arkiv skal vaere tilgjengelig for flest mulig, uavhengig av forhandskunnskap og tilpasningsbehov. Hvordan kan arkivinstitusjonene i storre grad fremheve seg selv som levende, aktive samfunnsaktorer? Hvordan star arkivformidling pa brukernes premisser i konflikt med premisser vedrorende bevaring og proveniens? Denne artikkelen er basert pa min eksamensoppgave i emnet Arkivformidling (Ark3200) ved Hogskolen i Oslo og Akershus, avholdt varen 2016.