Pålitelig kunnskap, engasjerende språk – Reliable knowledge, engaging language

Nar begrepet  sakprosa for barn  er blitt tatt i bruk de siste arene, pa bekostning av betegnelser som «faktaboker» eller «faglitteratur», henger det sammen med tydelige endringer i litteraturen selv. Malgruppen for mange av utgivelsene er eldre enn tidligere, gjerne det som blir kalt unge voksne, kunnskapen som formidles er mer kompleks og ofte knyttet til emneomrader det ikke har vaert vanlig a eksponere unge lesere for, og det visuelle uttrykket er i mange tilfeller mer estetisk utforskende og utfordrende enn dokumenterende. Kanskje kan vi si at disse tekstene krever mer av leseren enn faktabokene gjor. Nar komplekse og gjerne utfordrende emner formidles gjennom en leken holdning til litteraere og visuelle virkemidler, krever det at leseren enten gjores eksplisitt oppmerksom pa dette av avsenderen eller at hen allerede er i besittelse av en velutviklet tekstkompetanse. Kritisk refleksjon forstatt som evnen til a overvake ulike fremstillingsformer og ikke minst motene mellom disse, er en del av denne kompetansen. A utgi sakprosa for barn og unge innebaerer i dag a ta ansvar for at leseren blir gitt anledning til a bli oppmerksom pa hvordan spraket, det verbale sa vel som det visuelle, er en intellektuell teknologi som former og formidler kunnskap og som det er nodvendig med en apen og kritisk holdning til gjennom synliggjoring av kilder og beveggrunnene for matene de er brukt pa.