Sykdomsbyrden i Norge i 2016

BAKGRUNN: For a kunne mote helseutfordringer i befolkningen trenger vi oversikt over befolkningens helsetilstand. I Norge har vi tradisjonelt hatt god oversikt over dodsarsaker, men vi vet mindre om byrden fra tilstander som medforer sykelighet, sakalt ikke-dodelig helsetap. Vart mal var a beskrive den totale sykdomsbyrden i Norge i 2016, utviklingen de siste ti arene samt kjonnsforskjeller i sykdomsbyrde. MATERIALE OG METODE: Vi brukte resultater fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Diseases, Injuries and Risk Factors Study (GBD), som kvantifiserer ikke-dodelig helsetap slik at det kan males pa samme skala som dodelighet i form av tapte levear. Summen av tapte levear og ikke-dodelig helsetap gir sykdomsbyrdemalet helsetapsjusterte levear (DALY). RESULTATER: Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom og demens var viktige arsaker til tapte levear hos begge kjonn i Norge i 2016. Ikke-dodelig helsetap utgjorde 52 % av sykdomsbyrden malt i helsetapsjusterte levear. Spesielt muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser var viktige. De siste ti arene har sykdomsbyrden (i aldersjusterte rater) sunket for mange tilstander som medforer tapte levear, men ikke for tilstander som gir ikke-dodelig helsetap. FORTOLKNING: Ikke-dodelig helsetap utgjor en stor og okende andel av sykdomsbyrden i den norske befolkningen, noe som vil gi nye utfordringer for helsevesenet.